Et siste blikk

Jeg kom på noe jeg kan legge ut! Dette er en novelle jeg skrev i februar, til en konkurranse Pegasus holdt. Som forventet vant jeg ikke, men det var fortsatt gøy å jobbe med den. Jeg har vel ikke skrevet en novelle siden jeg gikk på ungdomskolen, og her var det en ekstra utfordring med at den ikke kunne være lenger enn 1500 ord.

Jeg har ikke lest gjennom den nå, rett og slett fordi jeg vet at jeg kommer til å sitte og pirke på den i flere timer. Ved første øyekast angrer jeg allerede på at jeg skrev i førsteperson (men det er sikkert mest fordi jeg har skrevet en del i tredjeperson i det siste).

Ok, så, enjoy! Forhåpentligvis forstår folk hva som skjer også, for det var ikke få ganger jeg måtte fikse på den fordi test-lesere ikke forsto hva som faktisk skjedde. Ops.

Untitled

Dagen kom alt for raskt. En hel time brukte jeg på på å se meg i speilet den morgenen. Sto der naken og stirret på meg selv i stillhet. Jeg prøvde å memorere hvert eneste ansiktstrekk, hver eneste centimeter av kroppen. Prøvde å forstå hvordan jeg så ut, og forestillte hvordan jeg ville se ut om et år, fem år, ti, femti. Fantaserte rynker, cellulitter, føflekker, åreknuter. Dro fingrene sakte gjennom håret, flere ganger, for å se hvordan lyset ble reflektert i det. Gransket de lysebrune øynene mine, med flekkene av gull som han var så glad i. Ville de forsvinne? Ville de en dag bli grå, sammen med håret? Continue reading Et siste blikk