NaNoWriMo 2015 – et sammendrag

NaNo-2015-Winner-Badge-Large-Square

Da har jeg fått summet meg. I år var det en skikkelig kamp å fullføre. Det begynte ganske bra. Jeg var optimistisk og positiv, klarte å ligge litt foran skjema. Halvveis begynte det å dabbe litt av. Det ble klare og klare at jeg hadde tatt meg litt vann over hodet med temaet, og at dette er en av de historiene som trenger masse tid og kjærlighet. Det funker ikke å rushe alle historier.

Skjermbilde 2015-12-06 kl. 23.13.10

Jeg begynte å skrive kun det antallet ord jeg måtte hver dag for å klare 50. Så en uke før mål stoppet det helt opp. Inspirasjon var død og begravet, og jeg ville skrive på alt mulig annet enn denne historien. Dessverre er jeg for sta til å legge den bort så nærme mål og bare begynne på noe annet, så jeg skrev kun et par hundre ord noen dager mens jeg ventet på at inspirasjonen skulle returnere. Det gjorde den ikke, så det begynte å se ut som om jeg ikke skulle klare det. Heldigvis er jeg skikkelig sta.

Skjermbilde 2015-12-06 kl. 23.14.34

Det hjalp å furte litt i chatten. Først ramset de opp alt mulig fælt som kunne skje med karakterene mine. “Drep noen!” “Putt dem gjennom deres verste mareritt!” “Skrem dem skikkelig!” Det var egentlig litt kleint å svare at jeg alt hadde gjort alt det. Jeg er ikke særlig snill med karakterene mine. Har faktisk ikke hatt en eneste hovedkarakter som ikke har gått gjennom en eller flere traumatisk hendelser, med et smertehelvete inkludert.

Så begynte de å foreslå koselige ting som kunne skje, og jeg fikk en skikkelig åpenbaring. “Åja, det går ann det også?” Så da begynte jeg å skrive et veldig langt og kleint kapittel hvor Lio drar på date. Det var litt ekstra teit siden jeg har null planer om å ta det med i boka (det skjer faktisk etter boka tar slutt), men det ga meg de siste ordene jeg trengte, så pytt pytt. Og så lærte jeg litt nytt om karakteren som vil hjelpe med å gjøre resten av historien bedre, og det liker vi jo!

Så, jeg klarte det. 50,187 ord. Nå har jeg vunnet nanowrimo de to årene jeg har vært, og jeg skal gjøre det samme neste år. Forhåpentligvis går det litt bedre da.

Og kun fordi sammenligning er gøy, her er statistikken for novella jeg skrev i fjor. En smule forskjell ja…

Skjermbilde 2015-12-06 kl. 23.14.14

NaNo dag 17 – litt over halvveis

Skjermbilde 2015-11-17 kl. 20.11.26

Dag: 17
Antall ord: 33478
Motivasjon: jeg skal vinne!!!!!!!!

Egentlig skulle jeg skrive dette den 15, så jeg kunne skrive ‘omg jeg klarte det jeg er halvveis yes yes bare like mye igjen omg jeg kommer til dø’, men jeg kan jo strengt tatt bare skrive det samme i dag. Så ja. Skrivingen går fortsatt like treigt og seigt, men ikke søren om jeg gir opp. I slutten av måneden skal det stå “winner” på profilen min.

Jeg føler det går litt fremover da. Har fått brainstorma litt og jobbet videre med historien, men lysten til å skrive det er ikke til stede. Profilen min sier at jeg trenger å skrive 1100 ord hver dag for å komme i mål, så da gjør jeg det. Presser ut de ordene jeg må, og så lukker jeg skriveprogrammet for dagen. Med mindre jeg plutselig får et innfall av skrivelyst da, men det har ikke skjedd enda.

Det er rart at det er så veldig tungt i år. Har jeg valgt feil historie? Gjorde jeg for lite research og planlegging? Er det innstillingen min om at det skulle gå like lett som i fjor sin feil? Har jeg skrevet for mye tidligere i år? Eller er det fordi jeg ikke skriver om kjærlighet og gayness*?

Who knows. Kanskje det løsner skikkelig snart, nå som vi er over 2-ukers-knekta. Kanskje ikke. Skrive skal jeg uansett. Jeg skal vinne!!! Nå, siden jeg ikke har noe skriveri å dele denne gangen, får dere et smashing bilde av meg i Japan i stedet. You’re welcome.

DSCF0240

* Jeg skrev faktisk ikke noe særlig gayness i fjorårets prosjekt heller, så det er sikkert ikke derfor. Men man vet jo aldri. 

NaNo dag 10 – en tredjedel overstått

IMG_2653

Dag: 10
Antall ord: 23217
Motivasjon: joa

Nå er vi gjennom en tredjedel av NanoWriMo. I fjor nådde jeg 50k på denne dagen, så tempoet er ikke helt det samme i år, men det gjør meg ingenting. Jeg syns faktisk det var litt kjedelig å vinne så tidlig i fjor, for da gikk jeg glipp av hele den ‘klarer det, klarer jeg det ikke?’ stemninga. NaNo skal jo være litt stress, og i år får jeg ta litt mer del i det.

Det har vært noen dager hvor jeg nesten ikke har skrevet noe (vi snakker sånn 400-600 ord) siden jeg har vært opptatt, men i går skrev jeg 6500 ord. Det er rekorden så langt i år. Så nå ligger jeg 4 dager foran skjema, noe som er greit siden jeg nå er på ferie i Japan i to uker. Venninnen jeg besøker går på skole, så det blir heldigvis fortsatt en del skrivetid på meg når hun har timer eller gjør lekser.

Siden jeg delte en liten scene ved forrige oppdatering, får dere en litt kortere dialog denne gangen. Her trengs det egentlig ikke så mye backstory, men scenen blir litt gøyere når det påpekes at de faktisk sitter baki en politibil.

“Bestekompisen din ligger med kona di, og han vil at du skal tilgi ham?” spurte Lio før han ristet på hodet. “Pisspreik!»

Ash trakk litt på smilebåndet. “Pisspreik ja…”

«Vel, trøst deg med at de sikkert har horet så mye rundt at de har fått seg alle kjønnssykdommer som fins, og nå ligger de bare i en svett dam og deler på dem.»

«Takk for de bildene,” sa Ash og skar en grimase. “Og ikke si sånt da, det betyr jo at jeg bør gå og teste meg.”

Lio trakk på skuldrene og fikk et ertent smil. “Sikkert ikke så dumt…”

NaNo dag 5 + et utdrag

Dag: 5
Antall ord: 12139
Motivasjon: Meh

Jeg er skikkelig sløv. Spiller bare xbox og skravler på chatten istedenfor å faktisk skrive. Det er litt rart. Jeg liker historien. Jeg har veldig mange scener i hodet klare for å skrives. Får jeg dem ned? Ja, men skikkelig treigt.

Uansett, her er en belønning til dere som leser. Et lite utdrag. Kanskje blir den med i den ferdige utgaven, kanskje ikke. Fin er den uansett.

Rask backstory: Lio er døv og beboer på en forsøksklinikk. Ash er ansatt til å få ham til å sammarbeide med legene. Dette er litt uti boka. Lio har til nå nektet å akseptere Ash og fins ikke vennlig innstilt mot ham. Ash gir ikke opp og prøver alt for å komme på godsiden hans. Denne delen er skrevet fra Ash sitt perspektiv.

Untitled

Continue reading NaNo dag 5 + et utdrag

et sitat / et tips

“This sentence has five words. Here are five more words. Five-word sentences are fine. But several together become monotonous. Listen to what is happening. The writing is getting boring. The sound of it drones. It’s like a stuck record. The ear demands some variety. Now listen. I vary the sentence length, and I create music. Music. The writing sings. It has a pleasant rhythm, a lilt, a harmony. I use short sentences. And I use sentences of medium length. And sometimes, when I am certain the reader is rested, I will engage him with a sentence of considerable length, a sentence that burns with energy and builds with all the impetus of a crescendo, the roll of the drums, the crash of the cymbals–sounds that say listen to this, it is important.”

― Gary Provost

Et sitat som jeg syns er så bra og inspirerende. Tror litt for mange er glad i å bruke komma, inkludert meg selv, for bare se hva jeg driver med liksom. Så da er det fint med sånne, som viser at korte setninger er lov. Faktisk bra. Noen ganger bedre enn de lengre. Hvis ikke alltid bedre. Hvem vet.

Nano dag 2 – da var vi i gang

IMG_2450

Dag: 2
Antall ord: 6124
Motivasjon: jeg vet ikke helt hva jeg driver med

To dager er overstått, og jeg ligger for øyeblikket på 6124 ord. Jeg ligger altså godt foran skjema. Egentlig hadde jeg håpet å skrive mye mer alt, men det er en naturfagsprøve som tvinger meg til mer fornuftige ting. På onsdag er det heldigvis overstått, og da skal jeg skrive til fingrene faller av.

Men hvordan går det egentlig? 

Jo, jeg har innsett jeg burde gjort mer research. Jeg burde ha sett på litt videoer hvor de lærer bort tegnspråk, og jeg burde ha lest noen bøker med døve karakterer. Jeg sliter nemlig veldig med å beskrive håndbevegelsene og ansiktsuttrykkene til de døve karakterene mine. De er nemlig helt ekstremt uttrykksfulle, da det er deres måte på å kommunisere tonefall og sarkasme og alt slik som talende gjør med stemmen sin. Heldigvis er det bare et førsteutkast!

Bortsett fra det går det veldig bra! Jeg er den som ikke liker å planlegge stort, og heller la idéene komme strømmende mens jeg skriver. Denne gangen var heldigvis ikke noe unntak for det, og jeg har allerede fått idéer til ting som vil gjøre det litt mer spennende, og fylt inn noen plot-hull.

Nå krysser jeg bare fingrene for at det forsetter sånn. Jeg er spent på hvor mange ord jeg havner på i år, etter den store suksessen i fjor hvor jeg endte med 140 tusen. I år skal jeg derimot på ferie i to uker, så det spørs hvor mye jeg får skrevet da. Men det er ikke så farlig. Jeg har det gøy, og det er det viktigste.

Hvordan går det med dere andre wrimo’er?

Hot tip til dere som som sliter: bli med i chatten! Den gjør så mye forskjell!

NaNo 2015

Jeg tenkte å skrive litt om årets nano-prosjekt. Da november begynte å snike seg faretruende nærme tok jeg en titt gjennom idéene jeg har skrevet ned i løpet av året. De dukker nemlig opp titt og ofte, så jeg passer på å alltid skrive dem ned, siden jeg glemmer dem like fort igjen. Sånn som denne! “Åja, den ja!” tenkte jeg da jeg leste gjennom, og så begynte hjulene å snurre. Siden har jeg tenkt en del på historien, og så langt er dette idéen:

Notes on grey.

Legestudenten Ask har landet drømmepraksisen, på en betingelse. Han må få et gammelt forskningssubjekt på laboratoriet til å samarbeide igjen. Klarer han det, er plassen hans.

Lio har levd på laboratoriet nesten hele livet sitt. Nå er han lei og nekter å gjøre som han får beskjed om, og det viser seg raskt at Ask har tatt seg vann over hodet. Lio mistet nemlig hørselen som liten, og Ask kan ikke tegnspråk.

Til tross for utfordringer i kommunikasjonen og deres forskjellige liv, former et vennskap seg. Det blir derimot satt på prøve når Asks egentlige motivasjoner utfordres av å lære om Lios fortid og hva laboratoriet faktisk driver med…

Bildet er linket til fotografen.

Et siste blikk

Jeg kom på noe jeg kan legge ut! Dette er en novelle jeg skrev i februar, til en konkurranse Pegasus holdt. Som forventet vant jeg ikke, men det var fortsatt gøy å jobbe med den. Jeg har vel ikke skrevet en novelle siden jeg gikk på ungdomskolen, og her var det en ekstra utfordring med at den ikke kunne være lenger enn 1500 ord.

Jeg har ikke lest gjennom den nå, rett og slett fordi jeg vet at jeg kommer til å sitte og pirke på den i flere timer. Ved første øyekast angrer jeg allerede på at jeg skrev i førsteperson (men det er sikkert mest fordi jeg har skrevet en del i tredjeperson i det siste).

Ok, så, enjoy! Forhåpentligvis forstår folk hva som skjer også, for det var ikke få ganger jeg måtte fikse på den fordi test-lesere ikke forsto hva som faktisk skjedde. Ops.

Untitled

Dagen kom alt for raskt. En hel time brukte jeg på på å se meg i speilet den morgenen. Sto der naken og stirret på meg selv i stillhet. Jeg prøvde å memorere hvert eneste ansiktstrekk, hver eneste centimeter av kroppen. Prøvde å forstå hvordan jeg så ut, og forestillte hvordan jeg ville se ut om et år, fem år, ti, femti. Fantaserte rynker, cellulitter, føflekker, åreknuter. Dro fingrene sakte gjennom håret, flere ganger, for å se hvordan lyset ble reflektert i det. Gransket de lysebrune øynene mine, med flekkene av gull som han var så glad i. Ville de forsvinne? Ville de en dag bli grå, sammen med håret? Continue reading Et siste blikk