Man kan ikke vinne hvert år

28 870 ord klarte jeg. Takket være dårlig form og litt travle tider ble det ikke så mye skriving. I tillegg var jeg litt…jeg vet ikke. Umotivert? Det er noe med å skrive ting man “må” selv om man egentlig har lyst. Jeg bare orket ikke. Det at folk faktisk skal lese det jeg skriver var nok med på å gjøre dørstokken enda vanskeligere å komme over.

Men jeg poster det uansett. Ingenting er ferdig, men med en deadline hver dag må jeg jo bare bli ferdig. Håper jeg.

Jeg har iallfall lært at november er best å bruke på litt useriøs skriving. Neste år skal jeg bare skrive tull og tøys, og ha det skikkelig gøy. Ingen planlegging, ingen begrensninger. Gleder meg allerede.

NaNo 2016

Da var vi i gang. Jeg satt til og med oppe helt til klokka 12, natt til 1 november, så jeg kunne være med på årets første ordkrig. I en alder av 26 år var hele opplevelsen ren tortur, og jeg lå i senga og snorket innen den var nådd 1.

Men ja, jeg er i gang. Sånn litt. I år skriver jeg en julekalender som jeg skal publisere fra 1 desember alt, så…ja, jeg har ikke gjort det lett for meg selv iallfall. Merker alt at dette vil bli en tøff måned, men jeg skal klare det. Jeg skal motstå trangen til å gi opp allerede nå, for jeg vet det bare føles ekstra kjipt fordi jeg skriver noe jeg “må.” Men jeg vil jo også, så jeg skal skal skal gjøre det.

I dag hadde jeg iallfall et lite break through i historien min, da jeg innså at hovedkarakteren var lesbisk. Det gjør tidligere indre dialoger mye mer forståelige.

Meg: Du, jeg må nesten skrive inn en romanse i dette her.

Hovedkarakter: Æsj, virkelig?

Meg: Jah... Det er sånt folk vil lese vettu, og helt ærlig har jeg ikke nok plott uten, sånn som du går rundt og depper.

Hovedkarakter: Ugh

Meg: Men jeg skal gi deg en meet-cute med en italiener og–

Hovedkarakter: UUUUGH!!!!!!!!

Meg: Jeg lover å gjøre ham veldig kjekk? 

Hovedkarakter: Wow. Så heldig jeg er.

Meg: ..........

Meg: Hva med en ... dame?

Hovedkarakter: ....keep talking.

Ikke kom her og si det ikke er normalt å ha lange dialoger med karakterer i hodet. (Ok, det er for det meste krangling.)