NaNo dag 5 + et utdrag

Dag: 5
Antall ord: 12139
Motivasjon: Meh

Jeg er skikkelig sløv. Spiller bare xbox og skravler på chatten istedenfor å faktisk skrive. Det er litt rart. Jeg liker historien. Jeg har veldig mange scener i hodet klare for å skrives. Får jeg dem ned? Ja, men skikkelig treigt.

Uansett, her er en belønning til dere som leser. Et lite utdrag. Kanskje blir den med i den ferdige utgaven, kanskje ikke. Fin er den uansett.

Rask backstory: Lio er døv og beboer på en forsøksklinikk. Ash er ansatt til å få ham til å sammarbeide med legene. Dette er litt uti boka. Lio har til nå nektet å akseptere Ash og fins ikke vennlig innstilt mot ham. Ash gir ikke opp og prøver alt for å komme på godsiden hans. Denne delen er skrevet fra Ash sitt perspektiv.

Untitled

“Hei,” sa Ash smilende da han entret rommet til Lio, og vinket lett til ham der han satt i sengen for å få oppmerksomheten hans. “Vil du se de nye tegnene jeg har lært?” fortsatte han mens han beveget hendene i takt med ordene.

Lio sukket og la fra seg boka han hadde vært opptatt med.

“Hvorfor?” spurte han tilbake, en enkelt bevegelse med venstrehånden.

Ash vippet hodet litt til sidene som om han vurderte hva han skulle svare, fortsatt med et smil om munnen. Han dro stolen bort til siden av sengen og satte seg.

«Så har du noe å kritisere?» foreslo han, med et øyeblikks pause for å huske tegnet til ‘kritisere’.

Lio trakk så vidt å munnvikene, men ga ikke noe mer respons enn det.

«Jeg har endelig lært dinosaur,” sa Ash og gjorde så tegnet for det, før han fortsette «Livet mitt blir garantert mye bedre nå.”  

“Wow, helt fantastisk,” sa Lio, med så sløve bevegelser at sarkasmen nærmest dryppet av hendene hans.

“Greit, glem det,” sa Ash og veivet det bort med hånden.

Lio rynket pannen, som om han ikke helt klarte å tro at han allerede slapp unna.

Ash tok baggen av skulderen sin og satte den i fanget. Han tittet oppi den som om han så etter noe, og da han løftet blikket tilbake til Lio, fikk han til sine store glede akkurat med seg det nysgjerrige blikket hans. Ansiktet falt raskt tilbake til det gamle likegyldige uttrykk da han merket at Ash så på ham.

“Jeg har noe til deg,» sa Ash med rolige og nøyaktige håndbevegelser.

Lios øyner smalnet en anelse. “Til meg?”

Ash nikket. “Jeg så at det var bursdagen din i dag. Gratulerer.”

Lio ble øyeblikkelig stram om munnen og blikket hans mørknet. “Jeg feirer ikke bursdagen min,” sa han, nå med håndbevegelser så raske at Ash knapt klarte å følge med.

“Så… du vil ikke ha den?” spurte Ash og så spørrende på ham.

Lio løftet hendene som for å svare, men de ble hengende i løse luften da han nølte på responsen sin.

“Jeg tror du vil like det, men jeg kan alltids returnere det,” fortsatte Ash og trakk på skuldrene før han begynte å løfte baggen ned på gulvet igjen.

Lio ristet raskt på hendene mot ham for å få oppmerksomheten hans. Ash så tilbake på ham og løftet et øyebryn spørrende.

“Greit, la meg se,” sa Lio før han la armene i kors, som om han egentlig ikke brydde seg og han kun gjorde det for Ash sin skyld.

Ash gliste likevel fornøyd og tok ut en firkantet pakke opp fra baggen, som han slang i fanget til Lio. Han løftet den opp og klemte så vidt på den.

“Bok,” tegnet han med den høyre hånden.

“Men hvilken?» svarte Ash.

Lio skulte litt på ham, som om han mistenkte at det hele var en ond spøk. Så raslet det i det skjøre gavepapiret da han rev det av. Etter et blikk på coveret himlet han så vidt på øynene og så tilbake mot Ash.

“Jeg har lest den før.”

Ash sank sammen i skuldrene da skuffelsen svømte over ham. Han hadde sett over alle de sikkert hundre bøkene Lio hadde liggende rundt på rommet, og sjekket at den ikke hadde den i registeret på klinikken. Så hadde det tatt ham godt over en time å velge ut boken. Det var et samleverk av slike gamle klassikere Lio virket så glad i, med gullkant på alle sidene og en tykk perm som holdt det hele sammen. 

“Sikker? Jeg fant den ikke i biblioteket.”

“Vi hadde den før,” sa Lio.

Ash sukket før han trakk på skuldrene og begynte å lene seg fremover.

“Greit, jeg returnerer den,” sa han og strakte seg mot boka.

Lio holdt den raskt unna rekkevidde med en hånd, mens han sa med den ledige, “Er den ikke min?”

Ash smilte. “Så du vil ha den?”

Lio så på boka før han møtte blikket til Ash igjen. “Den er til meg, sant? Og ikke til biblioteket?”

Ash nikket og Lio senket sakte boken til ned i fanget sitt. Han stirret på den noen sekunder før han så på Ash igjen, og med et nølende blikk løftet hendene.

«Jeg har aldri eid noe før,” sa han, med de roligste bevegelsene Ash noen gang hadde sett ham bruke. “Takk.”

Ash reiste så vidt på øyebrynene i overraskelse.

“Wow,” sa han med latter i stemmen og smilte stort. “Jeg visste ikke at du kunne det ordet.”

Lio stirret på ham noen sekunder, ansiktet helt blankt for følelser, før han løftet på hendene nok en gang.

“Jeg har ikke hatt så mye å takke for i livet mitt, har jeg vel?” spurte han, og en stein på størrelsen med en knyttneve formet seg i brystet til Ash. Han måtte si seg enig i at han hadde et poeng.

 

3 thoughts on “NaNo dag 5 + et utdrag”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *