NaNo 2015

Jeg tenkte å skrive litt om årets nano-prosjekt. Da november begynte å snike seg faretruende nærme tok jeg en titt gjennom idéene jeg har skrevet ned i løpet av året. De dukker nemlig opp titt og ofte, så jeg passer på å alltid skrive dem ned, siden jeg glemmer dem like fort igjen. Sånn som denne! “Åja, den ja!” tenkte jeg da jeg leste gjennom, og så begynte hjulene å snurre. Siden har jeg tenkt en del på historien, og så langt er dette idéen:

Notes on grey.

Legestudenten Ask har landet drømmepraksisen, på en betingelse. Han må få et gammelt forskningssubjekt på laboratoriet til å samarbeide igjen. Klarer han det, er plassen hans.

Lio har levd på laboratoriet nesten hele livet sitt. Nå er han lei og nekter å gjøre som han får beskjed om, og det viser seg raskt at Ask har tatt seg vann over hodet. Lio mistet nemlig hørselen som liten, og Ask kan ikke tegnspråk.

Til tross for utfordringer i kommunikasjonen og deres forskjellige liv, former et vennskap seg. Det blir derimot satt på prøve når Asks egentlige motivasjoner utfordres av å lære om Lios fortid og hva laboratoriet faktisk driver med…

Bildet er linket til fotografen.

Et siste blikk

Jeg kom på noe jeg kan legge ut! Dette er en novelle jeg skrev i februar, til en konkurranse Pegasus holdt. Som forventet vant jeg ikke, men det var fortsatt gøy å jobbe med den. Jeg har vel ikke skrevet en novelle siden jeg gikk på ungdomskolen, og her var det en ekstra utfordring med at den ikke kunne være lenger enn 1500 ord.

Jeg har ikke lest gjennom den nå, rett og slett fordi jeg vet at jeg kommer til å sitte og pirke på den i flere timer. Ved første øyekast angrer jeg allerede på at jeg skrev i førsteperson (men det er sikkert mest fordi jeg har skrevet en del i tredjeperson i det siste).

Ok, så, enjoy! Forhåpentligvis forstår folk hva som skjer også, for det var ikke få ganger jeg måtte fikse på den fordi test-lesere ikke forsto hva som faktisk skjedde. Ops.

Untitled

Dagen kom alt for raskt. En hel time brukte jeg på på å se meg i speilet den morgenen. Sto der naken og stirret på meg selv i stillhet. Jeg prøvde å memorere hvert eneste ansiktstrekk, hver eneste centimeter av kroppen. Prøvde å forstå hvordan jeg så ut, og forestillte hvordan jeg ville se ut om et år, fem år, ti, femti. Fantaserte rynker, cellulitter, føflekker, åreknuter. Dro fingrene sakte gjennom håret, flere ganger, for å se hvordan lyset ble reflektert i det. Gransket de lysebrune øynene mine, med flekkene av gull som han var så glad i. Ville de forsvinne? Ville de en dag bli grå, sammen med håret? Continue reading Et siste blikk